HDR er forkortelsen for høy dynamisk rekkevidde bilde. Sammenlignet med vanlig bilde, kan HDR gi mer dynamisk rekkevidde og bildedetaljer. I henhold til LDR (Low Dynamic Range) -bilde med forskjellig eksponeringstid, svarer hver eksponeringstid til de fleste. Den finkornede LDR-bildet brukes til å syntetisere det endelige HDR-bildet, som bedre reflekterer den visuelle effekten i det virkelige miljøet.
Hva er det høye dynamiske området:
Den virkelige forskjellen i lysstyrke, det vil si lysstyrken til det lyseste objektet og lysstyrken til det mørkeste objektet, er det området som menneskelige øyne kan se, men gjennomsnittlig visning kan bare representere 256 forskjellige typer kameraer Lysstyrke.
Men vi kan ta noen flere bilder, 2, 3, eller til og med dusinvis av bilder. Eksponeringen av disse bildene øker i sin tur, og mange venner bør kunne tenke at etter hvert som eksponeringen av bildene øker, vil bildene lyse opp i sin tur, og i en vinkel endres detaljene som representeres av bildet fra lyse til mørke .
I følge det ovennevnte prinsippet, hvis vi syntetiserer mange bilder tatt av kameraet, er de resulterende bildene vanligvis av størrelsesorden eller mer.
Dette problemet oppstår, eller en høyere lysstyrke kan bare eksistere i datamaskinen, mens en typisk skjerm kun kan representere en lysstyrkeordre, ved hjelp av 256 tall for å simulere informasjonen som kan representeres. Denne analoge metoden er kjernen i HDR-teknologien. Et av innholdet, det vitenskapelige navnet er Tone-Mapping (tone kartlegging). Etter komprimering med Tone-kartlegging, kan HDR-bildet vi syntetiseres, vises veldig bra på skjermen, noe som kan gi folk en sjokkerende effekt.